Spill golf og lev lengre!

Helsefordelene ved golf er uendelige. Selv en professor i idrettsvitenskap kan bekrefte det. Les om Elin Ekblom Baks studie om golf og levealder - og hør om Gillberg-paret som virkelig har tatt hennes ord til seg.

Golf kan noen ganger være det absolutt mest frustrerende du kan gjøre – når køllene ikke lystrer, ingen putter sitter eller du har glemt regntøyet hjemme. Men det er heller ikke mye som kan hevde seg mot hvor bra du har det på golfbanen, en solrik formiddag i juni med gode venner, god kaffe på termos og på vei til neste utslagsted med to stabile par i ryggen.

Men nøyaktig hvor bra har man det egentlig?

På grunn av golfboomen under pandemien følte det svenske golfforbundet at det var på tide å oppdatere verktøykassen med argumenter for hvor bra golf faktisk er fra et helseperspektiv. Derfor fikk gymnastikk- og idrettshøgskolen, med Elin Ekblom Bak i spissen, førsteamanuensis i idrettsvitenskap, oppdraget om å lage en rapport om helseeffekter av golf.

Når det gjelder hjertefrekvens og makspuls, kan ikke golf sammenlignes med aktiviteter som fotball, langrenn eller løping. Basert på spillernes alder og form, er golf en sport med lav til middels intensitet. På den annen side holder vi stort sett på mye lenger enn andre idretter, noe som fører til mange positive effekter fra et helseperspektiv. I tillegg har golf den nest laveste skaderisikoen av alle idretter i Sverige, etter varpa.

Under en golfrunde på 18 hull går man gjennomsnittlig 11 000 til 16 500 skritt. Til og med under en runde med golfbil komme du opp i ca. 6000 skritt. Å være regelmessig i fysisk aktivitet, spille to til tre golfrunder i uken for eksempel, er koblet til mindre risiko for opptil 40 vanlige sykdomstilstander. Slik som type 2 diabetes, slag og demens. Den fysiske aktiviteten motvirker underliggende risikofaktorer som høyt blodtrykk, høyt blodsukker, overvekt og dårlig kondisjon.

Det kan høres åpenbart ut, at det å oppnå Verdens helseorganisasjons (WHO) anbefalte antall skritt per uke er bra for helsen. Men golf har flere helseaspekter på lur. Rapporten viser til og med at golfere faktisk lever lengre enn ikke-golfere.

Golfspillere har en økt forventet levealder på hele fem år sammenlignet med en ikke-golfer. Uavhengig av kjønn, alder og sosial klasse. Golferne med lavest handicap lever lengst, noe som ikke så overraskende sees på som et resultat av at de må spille ganske mye for å opprettholde et lavt handicap. Det er den aktive livsstilen som er avgjørende når det kommer til levealder, men forskerne anser det som sannsynlig at golf i seg selv også er av stor betydning.

Når man slår med en driver eller en lengre jernkølle, der det utføres en større kraftanstrengelse, aktiverer man i utgangspunktet musklene i hele kroppen, spesielt i hofte, overkropp, rygg og skuldre. Når man flytter vekten i slaget når man svinger, fra begge bena til forsiden, er også et viktig balansemoment. Faktumet er at balansen begynner å bli dårligere allerede ved 20-årsalderen dersom man ikke trener den med jevne mellomrom. I golfsvingen, når du går opp og ned bakker og på ujevnt underlag, trenes balansen uten at du tenker over det.

Blant personer over 65 år er fall en vanlig årsak til beinbrudd og andre skader. I tillegg reduserer konsekvensene av et fall ofte livskvaliteten i frykt for å falle igjen. Rapporten viser at selvsikkerhet og tillit til balansen er betydelig større hos eldre som spiller golf sammenlignet med eldre som ikke spiller golf.

Var det noe som overrasket deg med resultatene?

– Kanskje ikke overraskende, men en pollett trillet tydeligvis ned. Mange spiller jo golf på grunn av kjærlighet for sporten, utfordringen og det sosiale, og kanskje ikke minst for å få fysisk aktivitet. Men så får man denne fantastiske aktiviteten med på kjøpet. Når du står på det første utslagstedet har du sannsynligvis mellom to og fire timers gåing i vente. I arbeidet mitt med folkehelse forsøker vi å få folk til å ta en ti minutters tur i lunsjen. Å si til en kontorarbeider: «nå skal du ut og gå her i to til fire timer», det går jo ikke, sier Elin Ekblom Bak.

Utover antall skritt, aktivering av muskler og balanse så må vi heller ikke glemme hjernen – konsentrasjonen, koordinasjonen og presisjonen i nærspillet. Og i blant en del frustrasjon. Men det stopper ikke der. En betydelig del av trivselen og den økte levealderen til golfere ligger i møtet med andre mennesker.

Golfen har et veldig unikt samfunn. Men kan spille med og mot personer i alle aldre og spillere på forskjellige nivåer. Man møtes i klubbhuset for en lunsj eller noe å drikke eller blir booket sammen med et par hyggelige fremmede personer. Golfbanen gir muligheten til sosialt samvær med eksisterende venner, men også muligheten til å møte nye.

Hva kan man si om påvirkning golf har på mentale helse?

– Selv om de golfspesifikke studiene er få, kan vi trekke paralleller til andre studier som har sett på betydningen av sosialt samvær, friluftsliv, gåturer og lignende. Ting som motvirker ensomhet. Fenomenet å være utendørs og sosialisere er veldig positivt uansett om det er i golfsammenheng, fugletitting eller stavganggrupper, sier Ekblom Bak.

Det finnes til og med bevis som viser til at fysisk aktivitet som foregår i naturen, kalt «green exercise», reduserer stress, angst og depresjon.

Så neste gang du havner i en irriterende posisjon, der du må stå med den ene foten i bunkeren og den andre oppe på kanten, kan du tenke på hvor bra det er for balansen din. Neste gang du vandrer frem og tilbake i røffen på venstre side og leter etter ballen din, kan du minne deg på hvor bra det er for blodsukkeret. Og neste gang du sammen med venner eller fremmede får juble av en birdie, så er det bare å fortsette å juble så lenge du kan.

Elin Ekblom Bak, førsteamanuensis i idrettsvitenskap og tidligere profesjonell fotballspiller.

Noen som virkelig har omfavnet golflivsstilen er Göran, 78, og Ann-Britt, 77, Gillberg. I sommerhalvåret er de bosatt ute på Askersunds Golfklubb utenfor Örebro, bare tre minutter gange fra første utslagsted.

Det er drøyt 50 år siden paret begynte å spille golf, egentlig ved en ren tilfeldighet.

– Jeg jobbet hos en rekke reklamebyrå i Örebro, og en dag kom sjefen min og sa «Göran, nå må du begynne å spille golf». De hadde begynt med noe som het «Det Svenske Reklamebyråmesterskapet» i golf, og for at reklamebyrået vårt skulle kunne være med og vinne måtte man være to, så det var bare å begynne. Da begynte Ann-Britt også i samme sving.

Ann-Britt og Göran Gillberg

Hvis jeg forteller deg at studier viser at golfere lever fem år lenger enn ikke-golfere, hva sier du da?

– Ja, det pleier jeg også å si, at det er takket være golfen at vi er så opplagte og friske. De sier at man må gå ti tusen skritt om dagen for å føle seg bra og det oppnår man på en runde golf, sier Göran.

Ti-tusen-skritt-anbefalingen retter seg nok ikke direkte til de på over 75, men det ser jo helt klart ut til å fungere.

Hvor mye golf spiller du i høysesongen?

– Göran spiller hver dag! Eller, det var kanskje litt overdrevet, men gjennomsnittlig minst fire ganger i uken. Og jeg spiller kanskje to ganger i uken, sier Ann-Britt og fortsetter:

– Du vet, når våren kommer blir det jo litt mer intensivt, ettersom vi også bor på golfbanen. Det dabber litt av etterhvert utover sesongen.

Hva synes du er det beste med å spille golf?

– Åh, at man får bevege på seg på en fin måte, gå rundt og treffe mennesker. Det er mange dimensjoner, men først og fremst å være ute i frisk luft. Og det at man har tanker om hva man skal gjøre; i dag spiller vi golf og det tar 4,5 timer, sier Ann-Britt.

Fanny Persdotter