Alt du trenger å vite om golfkølleskaft
Vi kan nok alle være enige om at golf blir morsommere (og kanskje litt lettere?) når man spiller med riktig utstyr. Svingen din og balltreffet er viktige faktorer for hvordan ballen flyr, men også skaftet på golfkøllene dine kan ha en viss påvirkning. Bli med så forklarer vi mer!
Skaftet fungerer som køllens motor og skal harmonere med svingen din. Å slurve med valg av skaft kan resultere i at de nye køllene dine ikke presterer optimalt, rett og slett dårligere enn du hadde tenkt. Derfor er det viktig å finne riktig stivhet, vekt og materiale fra starten. En nyttig tanke å ta med seg er at det ikke finnes noe standardskaft som passer alle spillere. Uansett om du er på middels- eller proffnivå skal skaftet velges ut fra dine egenskaper som golfer.
Psst... det er en liten oppsummering nederst i artikkelen.
Typer av materialer i et golfskaft
Stålskaft
I dag ser vi at de fleste herrer bruker stålskaft i jern og wedge. Stålskaft er stabile og reduserer vridningen av skaftet ved balltreff for spillere som har et kraftig sving.
Grafittskaft
Har en lettere vekt enn stålskaft. Lettere vekt gjør det enklere å øke farten i svingen, noe som gjør at grafittskaft alltid brukes i metalwoods. Siden grafitt er lettere enn stål, passer det også i jernkøller for spillere med en litt lavere svinghastighet, som juniorer, eldre herrer og damer. En annen ting med grafittskaft er at de kan lakkeres i forskjellige farger og bli mer unike enn stålskaft, som som oftest har den klassiske krom-finishen. Grafittskaft er noe dyrere å produsere, og derfor har vanligvis jernsett med grafittskaft en høyere pris.
Multimateriale
Foreløpig et smalt marked, men det kan endre seg i fremtiden ettersom klubbprodusentene kontinuerlig søker etter nye revolusjonerende teknologier for å forbedre skaftene. Et eksempel er skaft som hovedsakelig er produsert i stål, men hvor tuppen av skaftet er laget i grafitt. Dette gir stabiliteten fra et stålskaft kombinert med en mykere/lettere tupp som kan øke følelsen, slaglengden og redusere vibrasjoner. Det finnes også skaft som er produsert i titan og lignende materialer, men i svært begrenset omfang.
Hva betyr flex, og hvilke forskjellige skaftstivheter finnes?
Med flex menes hvor stiv shaften er. Det er svinghastigheten din som avgjør hvilken flex som passer deg best. Jo høyere hastighet du har i svingen din, desto mindre flex skal du ha på shaften – og omvendt. Alt for at shaften skal gi ønsket katapulteffekt og generere lengde på slagene. Man kan si at det finnes fem forskjellige flex som en golfkølle kan ha, uansett om vi snakker om jern eller metalwoods:
Lady
Et mykt skaft med lengde tilpasset damer. Har som oftest et lavt flexpunkt for å hjelpe spilleren å få mer lengde og høyde i slagene.
Betegnelser for dameskaft: L, Lite, Ultra Lite, 4.0, 4.5.
Senior
Primært tilpasset herrer med lavere svinghastighet, men passer også damer som ønsker et litt lengre og noe stivere skaft sammenlignet med et dameskaft.
Betegnelser for seniorskaft: A, SR, 5.0
Regular
Standardskaftet for herrer og den absolutt mest brukte skaftstivheten.
Betegnelser for regularskaft: R, 5.5.
Stiff
Skaft for spillere som slår hardt på ballen. Disse skaftene kombinerer vridningsstivhet med stivere flex for å holde ballbanen nede og gi kontroll i slagene.
Betegnelser for stiff-skaft: S, 6.0.
X-Stiff
Det stiveste skaftet, tilpasset spillere som slår ekstremt hardt på ballen.
Betegnelser for X-stiff-skaft: X, 6.5.
På bildet under kan du få en rask veiledning om hvordan du bør tenke når du velger skaft til driver og jernkøller.
Det finnes et utrolig utvalg av forskjellige skaftleverandører og -modeller, noe som gjør at flexen kan variere mellom merker og modeller. Et lettere skaft spilles som regel mykere enn et tungt skaft.
Undersøkelser viser at omtrent syv av ti golfere sliter med slice-problemer. Mange golfere tror at et stivere skaft er løsningen, men ofte er det motsatt. Et mykere skaft treffer ballen med mer loft og et mer lukket køllehode enn et stivere skaft. Har du slice-problemer, er et for mykt skaft ofte bedre enn et stivt. Et stivere skaft treffer ballen med lavere loft og et mer åpent køllehode, noe som gir lavere ballbane og mer til høyre. Slår du hardt, høyt og har hook-problemer, er et stivere skaft å foretrekke.
Det er likevel viktig å huske at det er din egen følelse som avgjør hva som er riktig eller galt. Mange golfere opplever at et «for hardt» skaft gir en følelse av stabilitet, selv om man mister litt lengde på slagene. Samtidig kan et altfor hardt skaft føles stivt og ubehagelig å slå med.
Hva er kickpointet i et skaft?
Kickpunkt (Kickpoint, Bendpoint, Flexpoint) er punktet der skaftet bøyer seg mest. Kickpunkt påvirker ballbanen – lav kickpunkt gir høyere ballbane, og omvendt. Selv om effekten er liten, kan den fortsatt måles.
Din håndledds-release kan også påvirke hvilken kickpunkt som passer best. Release forklares enkelt som tidspunktet når hendene/håndleddene aktiveres. Ved tidlig release anbefales skaft med lavere kickpunkt, siden kick i skaftet kommer for tidlig. Da er det lurt med en lav kick, slik at muligheten for en form for kick ved treffpunktet fortsatt finnes. Ved sen release anbefales skaft med høyere kickpunkt, da skaftet vil ha maksimal fremoverluta ved treffpunktet. Her kan en høyere kick hjelpe til med å redusere skaftets fremoverluta.
Swedish Golf Teams’ Edit Hertzman med driveren
Velg riktig skaftvekt
Skaftets vekt påvirker først og fremst svinghastigheten. Ønsker du å øke svinghastigheten og dermed slå lengre, bør du velge et lettere skaft. Ønsker du mer kontroll på slagene, bør du velge et litt tyngre skaft.
For stålskaft på jernklubber klassifiseres skaft under 100 gram som lette og skaft på 120–130 gram som tunge. For metalwoods er det vanlig å bruke et driverskaft i grafitt som veier 50–60 gram, og dette anses som standard. En god vektforskjell er ca. 10 gram mellom metalwoods-skaft, f.eks. 60 g i driveren, 70 g i fairwaywooden og 80 g i hybriden.
Generelt for damer er vektforskjellen ikke like merkbar, og de bruker ofte skaft som veier 40–50 gram i alle metalwoods. De siste årene har lettere skaft blitt mer og mer vanlig, slik at man kan svinge køllen raskere og dermed oppnå lengre slag.
Det finnes også noe som kalles svingvekt, som ikke skal forveksles med skaftvekten. Enkelt forklart beskriver svingvekt hvordan klubbens vekt fordeles mellom grep og klubbhode, og hvor tung den føles å svinge. Svingvekt måles fra A0 (lettest) til G10 (tyngst). Forskjellen mellom to svingvekter (f.eks. D2 til D3) er to gram. Driveren har vanligvis lettere svingvekt, og jern og wedger litt tyngre. Mycket av svingvekt handler om hva du føler deg komfortabel med. Vekt på grep, skaft og klubbhode samt skaftlengde påvirker svingvekten. Er du usikker på hva som passer best for deg, anbefales det å holde seg til standard svingvekt for klubben, da den er optimalt balansert for flest mulig.
Counterbalance-skaft er også verdt å nevne. Det er skaft med høyere balansepunkt, der en stor del av skaftets vekt er plassert høyt, noe som gjør klubbhodet lettere og svingvekten lavere. Enkelte spillere opplever at det da er lettere å svinge klubben både raskere og med mer kontroll.
Riktig skaftlengde for best kontroll
For jernsett tar man som utgangspunkt lengden på jern 7 i settet. 37” regnes som standard, selv om det kan variere mellom merker. For damer er standardlengden vanligvis en tomme kortere, altså 36”. Disse lengdene passer ofte best for menn og kvinner av middels høyde, men også andre faktorer enn høyde påvirker hvilken skaftlengde du bør ha. Armens lengde og oppstilling spiller også inn.
Når det gjelder driver, er det ikke uvanlig å se standarddrivere over 45”. Med en lengre kølle økes momentarmen, og køllen kan svinges raskere for mer lengde. På PGA Touren er det innført en regel om at en driver ikke må være lengre enn 46”, tidligere var grensen 48”.
For mange golfere kan det være fordelaktig å korte ned driveren litt for å gjøre den mer kontrollerbar. Men hva om den ikke kan kortes? Noen ganger kan det faktisk være motsatt. Fordi driveren blir lettere å svinge, kan det føre til bedre balltreff og økt lengde.
Husk at når du kutter eller forlenger en golfkølle, påvirkes svingvekten. Gjøres endringene under en custom fitting, kan svingvekten korrigeres tilbake til standard på fabrikken. Det kan også gjøres i ettertid med blyteip eller blypulver.
Slik påvirker svingtempoet valg av skaftvekt
Tempot i svingen din avgjør hvilken vekt skaftet bør ha. Et raskt tempo krever et tyngre skaft, og motsatt. Vekten er en av de viktigste faktorene når man velger et nytt skaft. Et lett skaft er bra for spillere med lavere tempo, da det hjelper til å øke svinghastigheten. En spiller med raskt tempo trenger ikke ekstra hjelp med svinghastigheten, men trenger mer kontroll over slagene, som et tyngre skaft gir. Jon Rahm er et eksempel på en spiller med raskt tempo og rask overgang på toppen av svingen; han drar derfor nytte av å spille med tyngre skaft.
Hva er torque, og hvordan fungerer det?
Eller vridstyvhet – er et mål på hvor mye skaftet vrir seg sidelengs. Vridstyvhet ligger vanligvis mellom 1,4 og 2,5 for stålskaft og 2,5–6,0 for woods. Jo lavere tall, desto mindre vrir skaftet seg – altså jo lavere tall, desto vridstyvere skaft.
Vridstyvere skaft passer vanligvis spillere med høy køllehastighet. Jo vridstyvere skaftet er, desto vanskeligere blir det å lukke bladet i nedsvingen. Med andre ord vil ballen gå mer til høyre (for høyrehendte). Mindre vridstyve skaft gir ofte bedre følelse av køllehodet – klubben føles lettere å svinge, og kontrollen øker.
I dag er torque ikke lenger like fokusert, og færre legger vekt på det enn tidligere. Torque handler minst like mye om følelse som forebygging. Men det er verdt å merke seg at lavere torque kan gi lavere ballbane og mindre spin, mens høyere torque kan gi høyere slag med mer spin.
FOR DEN EKTRE GOLFNØRDEN…
Tapered / Parallel
Stålskaft finnes i to varianter: tapered eller parallel. Den største forskjellen er tip-størrelsen, altså delen nederst på skaftet som festes til køllehodets hals (hosel).
Tapered-skaft er koniske og smalner mot tip, med en tip-størrelse på 0,355”, og passer i køllehoder med samme hosel-størrelse. Skaft med koniske spisser produseres i riktig lengde for hver kølle. For eksempel ville et 9-jern-skaft ikke passe riktig til et 8-jern. Tapered-skaft har også konstant vekt, noe som betyr at et 5-jern-skaft veier like mye som et 9-jern-skaft.
Parallel-skaft har en tip-seksjon med konstant diameter på 0,370”. Parallel-tip-skaft er like, innenfor samme modelltype, for hvert jern, men trimmes (kuttes) for å passe lengden på hver kølle. Som et resultat er parallel-skaft tyngre i de lange jernene og lettere i de korte jernene.
Hardstep / Softstep
Noe som kan brukes for å finjustere flexen på klubben under en profesjonell fitting. Med tapered-skaft setter man for eksempel 6-jerns skaft i 7-jerns klubbhode for å softsteppa, slik at steppet på skaftet flyttes 1,5 cm høyere opp. En justering som gjør flexen ca. 1/4 mykere.
Hardstep fungerer på samme måte, men motsatt: for eksempel monteres 7-jerns skaftet i 6-jerns klubbhode for at klubben skal spilles litt stivere.
For å justere flex på parallelle eller grafittskaft brukes en metode som kalles tip-cutting – man kapper skaftet i toppen (tippen) i stedet for nederst (butten). Kapping ved butten påvirker praktisk talt ikke skaftflexen. Mange tourspillere har tip-cut skaft, spesielt på driveren.
Det bør kanskje nevnes at hardstep, softstep og tip-cut skaft sjelden brukes av vanlige golfere, men hovedsakelig av stjerner på TV, så det er ikke nødvendig å bekymre seg om du ikke husker dette.
Sammendrag og generelle tips om golfskafter og deres påvirkning
For å slå lengre:
- Bruk et lettere skaft
- Prøv et mykere skaft
- Et mykere skaft kan være nøkkelen til å rette opp en slice
For å slå rettere:
- Prøv et tyngre skaft
- Bytt til et stivere skaft
For å slå høyere:
- Bruk et skaft med lav kickpunkt
For å slå lavere:
- Bruk et skaft med høy kickpunkt
Sving, køllehodet og loft er de viktigste faktorene for hvordan slaget blir, men skaftet kan være den siste brikken som gjør det perfekt!