Han har tatt OL-gull og satt verdensrekord. I 2020 ble han tildelt både Bragdguldet, Jerringprisen og fikk hele det svenske folket til å ta ham til sine hjerter. Men under de krevende skrittene mot første tee, hjelper det veldig lite. Faktisk ingenting. For når utslaget på det første hullet skal slås, har kameratene forhandlet bort dagens mulighet, og dermed er det ikke plass til to forsøk og definitivt ikke tre … ja, da øker frekvensen på vingeslagene til sommerfuglene i magen med en gang.

For det er ingenting som gjør Armand Duplantis så nervøs.

– Å hoppe om gullet i OL i Tokyo var ingenting i forhold til dette. Stavsprang gjør meg ikke nervøs på den måten. Men den panikken som kan oppstå på første tee, når du er der med vennene dine og går ut for å spille, er som ingenting annet. Og så sier plutselig noen at vi skal hoppe over vår vanlige mulligan, og da blir det jo enda verre. Men det er selvfølgelig fordi selvtilliten min er så mye lavere når det kommer til golf.

Men hvorfor da – når det gjelder å konkurrere om OL-gull – føles ikke en avslappet golfrunde med venner så viktig?

– For meg er det viktig. For oss er det viktig.

En nypensjonert golfspiller med klare konkurranseinstinkter og lite lyst til å tape, har nylig talt.

Det er en helt fantastisk høstmandag på Uppsala Golfklubb, en mil vest for byen. Himmelen er blå, luften frisk og klar og alt solskinnet får duggen i det mørkegrønne gresset til å glitre som millioner av diamanter. Etter starttidsskjemaet å dømme er det også mange som benytter anledningen til å plukke ut enda en golfdag, og presset på den fine banen er høyt.

Det er med andre ord en god dag å være golfspiller.

Hadde det ikke vært for at dagen var så strukturert, altså. Det er mange som trekker i Armand Duplantis etter nok en fabelaktig sesong, og det er satt av tid til både sponsorer, samarbeidspartnere og media.

Men plutselig finner han en like uventet og etterlengtet åpning, i forkant av intervjuet med Dormy Magazine.

– Mener du at vi bare skal snakke? Ingen film. Ingen fotografering. Betyr det virkelig at vi MÅ gjøre det i klubbhuset?

Ikke nødvendigvis. Har du noen andre ideer?

– Kan vi ikke ta en golfbil og spille noen hull samtidig i stedet. Det er mye morsommere.

Oppstillingen er atletisk, og svingen er så provoserende kraftig og følsom for å tilhøre noen som bare har spilt golf i halvannet år.

– Både jeg og de vennene jeg spiller med slår langt. Jeg tror at det har med å gjøre at vi spilte mye baseball sammen, og bevegelsen minner jo litt om golfsvingen. Da er vi også omtrent like ustabile og ganske dårlige på nærspill og putting, melder Duplantis, mens han fra sitt kraftige nedoverslag tar fatt på en spoon for å nå den vannbevoktede greenen 240 meter unna, og avslører dermed at han ennå ikke helt har fått til emnet «spillstrategi» i utviklingen.

På den smale og relativt korte banen kommer driveren aldri ut av bagen denne dagen, men på driving rangen – foran Trackmans granskende ballbaneradar – blir den velsmurte svingen oversatt til harde tall, og de snakker et spennende språk.

Men mest av alt er golf en kjærkommen avkobling fra den hektiske tilværelsen på stavsprangturneen.

Noen dager tidligere har han vunnet sesongfinalen av Diamond League i Zürich, og dermed fylt CV-en med enda en prestisjefylt tittel. Nå venter tre uker med masse golf på hjemmebanen Håmö utenfor Upsala en samt en og annen utflukt til nærliggende baner. Til tross for at «Mondo» bare har spilt i 1,5 år, har han krysset av for flere kronjuveler i den svenske golfskatten og satt peggen i gresset på baner som Hills Bro Hof og Falsterbo.

– Den gangen jeg spilte på Falsterbo, var det helt forferdelig vær. Det regnet og blåste som bare det, men det var en herlig bane jeg likte godt. Og for min del gjør det ingenting at det regner. Jeg spiller uansett. Det er bare å se på værmeldingen hvilke klær du skal ta på deg, så er vi i gang.

Under konkurransesesongen er det imidlertid vanskeligere å få inn noen golfrunder, selv om stavsirkuset reiser rundt på mange attraktive steder med attraktive golfbaner i nærheten.

– Da vi skulle konkurrere i Diamond League i Lausanne i sommer falt jeg faktisk nesten for fristelsen for å gjøre noe gale.

Hva skjedde?

– Dagen før konkurransen ble jeg invitert til å spille pro am i forbindelse med Europatouren i Crans Montana, 1,5 time unna. Og jeg vurderte det virkelig fordi det virket kult, men til slutt takket jeg nei. Det hadde vært dumt, men siden jeg likevel hoppet dårlig på konkurransen så burde jeg ha gjort det, sier han og ler.

Det er gøy å snakke med Armand Duplantis.

Intervjuet skjer på engelsk, men med svenske innslag. Han er sjarmerende, har glimt i øyet og det er åpenbart at han i en alder av 22 ikke har blitt sliten og lei i møter med media. Han svarer ærlig og engasjert, dytter en wedge og mumler litt, før han tar opp tråden som brått ble kuttet av som forberedelse til slaget.

I tillegg er det tydelig hvordan øynene virkelig lyser av gleden ved å spille golf.

Navn:

Armand Gustav "Mondo" Duplantis.

Alder:

22 år.

Bosted:

Kungsholmen i Stockholm samt Lafayette i Louisiana.

Familie:

Mor Helena, far Greg, brødrene Andreas og Antoine, søster Johanna. Kjæresten Desiré.